Here I come, but I ain't the same. Mama I'm coming home.

Etter å ha pratet litt med min kollega og venninne Kristiane, har jeg kommet fram til at nå er det på tide å begynne å blogge igjen. Dette har vært et langt og tøft år, og jeg har egentlig vært totalt uinspirert til å skrive og å legge mine problemer ut på nettet, grunnen er så enkelt som det.

Så nå, etter et år på en ny skole etter nr 1 ble lagt ned, en ny leilighet da den andre fikk mugg, en fantastisk tur tilbake til Thailand, og et heller langt og veldig lite fantastisk sykehusbesøk, er jeg tilbake. 

For NÅ skal jeg nemlig flytte hjem!

Det beste med å reise fra Nes, er uten tvil det å komme hjem. Disse to årene er både det beste og verste som har skjedd meg, på så mange måter. Jeg skal være ute av leiligheten 1.juli, så framover kommer jeg til å fortelle om hvordan det er å flytte tilbake på det herlige landet, videre planer, og soundtrackene i mitt liv. Noe sier meg at både bloggnavnet mitt og headeren bør endres i løpet av sommeren x) 

Ozzy Osbourne people! Denne mannen var en gang talentfull. Og jeg hører altfor mye på denne låta.