Den ene dagen bedre enn den andre. I går, onsdag, trengte Høvik en liten avbelastning fra matte, så jeg ringte en kort nødsamtale til Mari Markus og hun var på saken!

Vi lå i parken hele ettermiddagen med jordbær og iste og gikk sjøsiden tilbake, spiste middag og tilbragte den ultimate TV-kvelden rett foran skjermen (Jeg har nevnt før at jeg utfyller min rolle godt som TV narkoman).

Soundtrack: it ain't over 'til it's over - Lenny Kravitz

så nære kommer jeg den perfekte tirsdag

Solen SKINNER, jeg har nettopp vært ute og løpt, Mr.Jones med Richard Gere begynte nettopp på TCM, og jeg ligger rett ut med god samvittighet! 

Ute på tur skiftet iPoden over til en låt jeg ikke har hørt på en stund, men jeg ELSKER DEN! 

Murder She Wrote av Chaka Demus & Pliers, er ikke denne herlig?! 

You should've heard those knocked out jailbirds sing!

Jeg har en forkjærlighet for gamle 50-tallsfilmer i sorthvitt. The Wild One med en ung Marlon Brando og Jailhouse Rock med Elvis Presley er begge verdt å få med seg. De scorer høyt på lista mi! 

Min høyst jentete side kommer fram i The Wild One når sjeriffens datter, Kathie, forelsker seg i Johnny Starbler, lederen av Black Rebels Motorcyclegang. (selvom den settingen har blitt veldig klisjéaktig og cheesy)

Jailhouse Rock er noe helt spesielt, og det er jo Elvis også! Soundtracken er den store bonusen ;)

But Maybeline said "Babe, my time's arising"

Min godeste Cecilie trenger litt oppmuntring i dag, så siden jeg var veldig lite keen på hoppe på toget til Hakadal i kveld, kjører jeg på med Day after Today, siden jeg også er ferdig med å synes synd på meg selv! 

En kan ikke beskrive sangen med noe annet ord enn "inspirasjonsrik". Her er favoritten som jeg burde lagt ut på fredag!

Jeg har forøvrig hatt en veldig koselig helg hjemme på Haga hvor vi har malt mine foreldres hus (ikke engang regnværet kunne stoppe oss). Creds til Mari for å henge å dingle oppunder taket på garasjen! Koste hva det koste vil!

Whisper in the ways, watching days and moving on..

Jeg er ikke glad i dag. Om én uke venter en matteeksamen meg. Og Høvik skal bevise at hun ikke er noen tulling. Jeg er sint, veldig sint. Men det hjelper lite, så på tide å ta seg sammen... i morra. Jeg har rett på mine timer med selvmedlidenhet.

Jeg liker Bethany Joy Galeotti, ikke bare som skuespiller (One Tree Hill), men også som musiker. For to år siden satt jeg mitt elsk på Day after today, som fortsatt er en favoritt. Men ettersom dette er en av de deilige feelgood-låtene som passer perfekt til en god dag, så må vi vente litt med den. Jeg liker også Leaving Town Alive. Den tar vi i dag! :D

She was too young to fall in love, and I was too young to know

I går nevnte jeg at min andre favoritt av Dr.Hook er Only Sixteen. Uten å begrunne hvorfor denne låten når inn som den gjør, legger jeg ved et liveklipp fra 1974.

Who, if not you...

I går var jeg innom Råkk & Rålls for litt nye impulser. Som vanlig måtte jeg legge fra meg mange av skattene jeg fant, men har fått dratt med meg de viktigste! Nr. 1 ble Bob Dylan; live at Budokan, med alle mine favoritter! Jeg fant også Janis Joplin's Greatest Hits som jeg selvfølgelig måtte ha med, men det største funnet var Dr.Hook; Greatest hits! Uten at jeg tror veldig mange på min alder har hørt om disse, kan jeg fortelle at det var bandet som skrev Cover of the 'Rolling Stone'.

To av låtene deres skill seg ekstra ut for meg, Only sixteen og If not you. 

If Not You er ganske spesiell for mitt vedkommende. Noen år tilbake, på min mors bursdag (som forøvrig ble feiret i skogen), reiste pappa seg opp og sang denne for henne, med en venn på gitar. Han var så søt da øvde seg så mange ganger, for å overraske henne, og teksten er som om han skulle ha skrevet til henne selv. 

Skin head, dead head..

Nå som jeg var så godt igang med kjære Mr. Jackson, fortsetter jeg litt til!

Denne låten får jeg gåsehud av hver eneste gang, når Michael synger "don't you black or white me" slår det aldri feil.

Det nytter ikke å forklare denne sangen, den snakker helt for seg selv.

(Jeg liker Prison version best, hør beaten på denne... Genialt)

Susie's got your number!

Fra jeg var liten har jeg hatt en enorm forkjærlighet for Michael Jackson. (Noe man IKKE sa høyt på Framtun Barneskole :/) 

Jeg kan ikke velge én favoritt av Michael for alt i verden, det er rett og slett for mange. I dag tidlig på Deli DeLuca hørte jeg denne låten på høytaleren. Blood on the Dancefloor er en av hans nyere sanger, og er fra albumet med samme navn, som ble sluppet ut i 1997.

"Blood is on the dancefloor, blood is on the knife"

Søndag. Jeg har tilbragt dagen hjemme på Nes, foran TVen sammen med pappa, hvor jeg er i mitt ess ;) Jeg er en ekte Høvik og er stolt av det. No place like home!

Alle kjenner til Bruce Springsteen, og de fleste har mestret å se seg ut en favoritt. Av mange gode låter er min My hometown. Har et sterkt forhold til stedet jeg kaller hjemme, og alle minnene som gjemmer seg der.

(Dette er et liveopptak fra Paris i 1985.)

Let's get together before we get much older.. The who

Og med dette ønsker vi Norge gratulerer med dagen på denne solskinnsdagen :D (øøh..) 

Klokken er snart 3, Siri ligger fyllesyk på sengen etter gårsdagens festligheter (som viste seg å være veldig lite festlige), Cecilie har tatt turen hjem, jeg har boikottet 17.mai toget i protest mot kulden, og finstasen spares til middag med mine beste mennesker fra Nes, som kommer innover til byen senere!

Soundtrack; Baba O'Riley, The Who (som forresten er ut med samleplate as we speak!)

Freedom was just another word for nothin' left to lose

I dag har vært en sånn fin dag hvor jeg har kunnet nyte en etterlengtet ettermiddag med morsan :) Klart jeg må innrømme at jeg savner henne nå og da, siden hun er og har vært så fantastisk. Men snart må hun bli gæren, jeg prater som en helt når jeg først ser henne, og hun fikk sin dagsdose på de 4-5 timene vi var som erteris. Jeg holder sjeldent kjeft, så det er godt dama er tålmodig med meg. If that ain't love, than I don't know what love is.

Jeg vet jeg lovte å skryte av The Cure platene mine i dag, men i formiddag gravde jeg fram en gammel favoritt, og den må legges ut før jeg glemmer den igjen! De fleste tenker vel helst "Mercedes Benz" om navnet Janis Joplin kommer opp, og jeg kjenner få som ikke har hørt låten. Janis Joplin for meg er Me And My Bobby McGee. Nok en tidløs klassiker, og music to my ears.

Nå sporer jeg litt av fra musikken i et par minutter. I vinterferien tok jeg turen til Belgia i noen dager for å besøke en god kompis, Mathijs (eller Matthew, som jeg har kalt ham i mange år). Vi kjørte til en by i Nederland, grunnet at jeg ville få nok å oppleve der på én dag. Det som gjorde mest intrykk var såkalte "Coffeeshops" (nei, det er ikke kaffe de selger bak disken :/) og virkelige drugstores (nei, ikke type apotek). Urovekkende, spennende, og litt skremmende. Jeg har aldri sett så mye dop på nært hold.

Når det er sagt, nærmet det seg bursdagen min på denne tiden, og Matt var så grei at han kjøpte et par gaver til meg i det som veldig raskt ble favorittbutikken min, og som kunne minne om Urban Outfitters. 

The Black Box var den første lille saken jeg satt mitt elsk på, som er en boks med bilder av MarcLagrange. Den andre var en bok med bilder av grafitti, kalt NYC Barcelona - Street art revolution. (Jeg kjøpte også 5 Lper på torget utenfor, de skal jeg skryte av i morgen)

      

Vil bare legge til at da vi skulle betale, ble vi stående å prate med den unge mannen bak kassa, som kunne fortelle at han hadde vært med på å tagge en på en bil som var avbildet i boken jeg var i ferd med å kjøpe. Han var så stolt, så hvordan kan jeg unngå å legge ved et bilde av navnet hans på bilen? Nå blir han glad! ( Å btw, fryktelig snasent bilde av Matt øverst her, liker den blonde parykken best)

Favoritt på iPoden i dag; Friday I'm in love.

God dag, god sang :)  Enjoy!

Ten Years Gone

Har du noen gang tenkt over hvilken sang som er tristest av absolutt alle du noen gang har hørt? Uten at jeg kan huske hvor jeg hørte denne låten første gang, er Ten Years Gone med Led Zeppelin så nedslående at jeg nesten ikke klarer å høre på den, men alikevel så bra at jeg må. Er ganske sikker på at denne har blitt spilt i en sesong av one tree hill noen sesonger tilbake.

På dager som disse, hvor jeg føler meg lite inspirert, skal jeg prøve å holde meg unna denne, men for de som ikke har hørt den er det på tide nå!

MAKAN!

Det er nå et endelig oppgjør mellom meg og laptopen som eies av  kjæresten til hun jeg bor sammen med. Jeg HATER den møkkatingen som står på andre siden av rommet med den store skjermen sin, og BRÅKER mens jeg gjør et tappert forsøk på å utfylle min rolle som TV-narkoman. Susingen gjør dette til et problem. Jeg liker det ikke. Jeg skrudde den av og den stoppet ikke, jeg nappet ut kontakten og klappet den sammen, jeg glodde hardt og lenge. Den pcen har null respekt for meg. Nå går den ut vinduet. Takk for i dag.

"It was a story about America"

..Dette er Don McLeans respons på hva låten American Pie egentlig handler om. 

Det er en sang om hva Amerika var for ham etter Buddy Holly døde i en flyulykke i 1952. McLean betegner Buddy Holly som  selve musikken, og mange spekulerer i om dette var dagen McLean ga opp Rock'n Roll. Det er kanskje ikke lett å merke, men 60-tallets store band, som the Beatles og Rolling stones får heftig refs. Janis Joplin får også gjennomgå, og Bob Dylan "the Jester"  spiller også en viktig rolle i teksten. 

Jeg er mektig imponert over hvor mye mening som ligger mellom linjene, og sangen er en herlig klassiker og en stor favoritt. (Vil bare bemerke at Madonna gjorde et misslykket forsøk på en coverlåt av denne, og presterte antakeligvis å ødelegge alt vi elsker ved den!)

Låten varer i 8 minutter, og det vil ta meg altfor lang tid å tolke og forklare alle metaforene, så jeg har heller funnet en film på youtube som pretty much covers it.

Mr. Tambourine man, play a song for me

 

Jeg skal ta det kort og brutalt. Dette er en legende. Hans egentlige navn er Robert Allen Zimmerman, men de aller fleste av oss kjenner han som Bod Dylan. ALLE må ha minst én Bob Dylan-favoritt! Det er en uskreven regel.

Er det litt for standard at min er Mr.Tambourine Man? Like A Rolling Stone er på en solid andreplass. Blowin' in the wind fortjener også høy status i platesamlingen, men det syntes desverre barneskolelæreren min også en gang i tiden. JA, jeg er litt lei.

Når dette skal være sagt, er Dylan mitt favorittnavn (kan det ha noe å gjøre med min forkjærlighet for Beverly Hills 90201? neeh...) Her er min Bob Dylan-favoritt! 

For de som ikke visste det, er det nå ute en film om legendens liv og musikk. Vi følger

 han gjennom hans mange indentiter, alle spilt av forskjellige skuespillere (inkl. Cate Blanchett, sånn passe sporty gjort av henne)

Filmen er oscarnominert, og noe å få med seg!

It was a good day

Jeg nevnte isted at dette har vært en god dag, og det har det. Jeg har tilbragt størsteparten av den i parken med Cecilie. Vi kjøpte med frokost og jordbær, kastet oss ned på gresset kl 11, og nøt hele solskinnsdagen under blå himmel! 

På iPoden i dag er perfekt stemningsmusikk; 

- Sweet child of mine - Guns'n roses

- Escape (the pina colada song) - Rupert Holmes

- Brown eyed girl - Van Morrison

"However much she loves me, I will always love her more"

Vi må uten tvil ta to minutter på en av mine store favorittartister.  Jeg elsker skotske Paolo Nutini, som har skrevet store deler av grunnen til at musikk betyr noe for meg. Uten at jeg kan forklare hvorfor, er det noe ved stemmen hans som treffer meg og når helt inn. Det skal man ta vare på.

Min fars favoritt er New Shoes (som i teorien burde vært min favoritt også, men den ble spilt IHJÆL på P4 og jeg er desverre litt lei av å høre om hvordan nye sko kan løse så mangt).

Personlig liker jeg Alloway Grove på en god dag, mens These streets passer meg best på en ikke fullt så bra dag.

Og siden jeg har hatt en veldig fin dag og håper dere har det også, så legger jeg selvfølgelig ut Alloway Grove. 

Paolo kan ikke beskrives med ord, han må høres.

SLUSH

Deli Delucas sitronslush er i dag kåret til en av sommerens store favoritter! Må prøves :)

Jeg fant, jeg fant!

Etter en lang helg er jeg glad for å være tilbake i godsofaen med platene mine, og med kaffe og Mac på bordet foran meg, er dette en herlig kveld.

på fredag gjorde jeg to nye kupp på Råkk & Rålls! Helt tilfeldig, i en kasse i trappa, fant jeg Pretty Woman OMP Soundtrack til 25,- som var et tilbud jeg ikke kunne la gå fra meg. Vel nede i min favorittkjeller, full av andre plater, finner jeg et album av Terrence Trent D'arby, som noen introduserte meg for, en tid ikke så altfor langt tilbake. Fra det øyeblikket jeg hørte Sign Your Name, var jeg hooked!  Sååe.. Som du skjønner måtte jeg ta med meg denne også. 

Ja vi elsker...

...musikk! Cecilie har vært så søt at hun har kjøpt flere LPer til den lille, beskjedne samlingen jeg har her i min lille, beskjedne bolig :) Da blir jeg glad! Jeg blir også glad fordi hun har lett etter en ny leilighet til meg, selvom det nå er konstatert at hun ikke får flyttet inn i den hun også. (noe som er veldig trist). 

Hun sto utenfor døren min for noen timer siden, og da var det rett til Peppes for å kaste i seg enda mer "søndags"-mat!

De nye platene i samlingen er:

In square circle - Stevie Wonder

Every breath you take - The Police (samleplate med alle favorittene!)

Den siste er en coverversjon av låten Stairway to heaven.

Where were u last night?

Ingen "søndag" uten kaffe, McDonalds og litt ordentlig god fyllesyk-musikk! Min personlige favoritt er Mona Lisas And Mad Hatters. Låten er grisebra og gir akkurat den rette feelingen om at i dag er det lov å slappe av!