(This one is for my old man)
I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!
Til far min, ærverdig og grå,
som eg var hans likemann, gjekk eg istad
og gav han eit velmeint råd:
Det skulle du gjere, så vidt eg forstår!
Han rette på ryggen, far:
Kva skjønar vel du, var det kalde svar,
du som vart fødd i går?
Vart eg fødd i går? - Eg vart fødd i går!
- Eg skunda meg derifrå.
Og no ser eg først at det lid mot vår
og himlen er blank og blå.
Eg kalla meg sliten, eg kjende meg mødd
og trudde all glede endt,
no vet eg at ingenting har meg hendt
eg som i går vart fødd!
Og eg som har vasa om skodde og sky,
on vonbrot og tapte slag
- eg står i mitt første strålande gry,
skal legge fra land i dag!
Eg som så vidt fylte tjue år -
kva veit eg om sorgene, eg!
Min strenge far - Gud velsigne deg!
Visst vart eg fødd i går!
Okei, dette er veldig gammelt, det er fra 1929, så noen deler av det er vanskelig å forstå, men jeg synes det er litt morsomt fordi jeg alltid skal vite bedre enn pappa, selvom jeg har levd under halvparten av livet hans. x) Det heter "visst vart eg fødd i går"
Nå er det en halvtime igjen til jeg skal ut og kjøpe meg en kaffe! begynner å falle litt tilbake til gamle vaner....
1 kommentar:
Fint dikt:-)Jeg liker veldig godt dikt av en som heter William Morris.Spesielt ett som heter "Near Avalon".
Legg inn en kommentar